Når du lander

Du kommer til et punkt hvor du innser at du bor her, du går på skole her, og du lever her. Inntil da har det meste vært fryd og gammen. Nesten som at du ikke er i realiteten, på en måte, at du ser deg selv utenifra. Shopping og cafebesøk er hverdags. Men nå, mens jeg spiste frokost, landet jeg!

Idag er det fredag, nå er klokka 10:20 og snart skal jeg tusle til treningssenteret. Jeg bor her! Ikveld skal jeg ha auditionfag på skolen. Jeg går på skole her! Jeg har blitt bedt på en fest etterpå. Jeg lever her!

Og du må gjøre det beste ut av det. Noe jeg har tenkt siden jeg sa ja til skoleplassen. Men vet du hva? Det må jeg slippe!! Slippe taket av tanken av å være best, av å få ros av læreren, av å bli sett på som den beste i klassen -det går ikke! Jeg legger alt for mye press på mine egne skuldre og det aller, aller viktigste er å bare gjøre det. Gjøre ting slik du vil, i ditt tempo, i din logikk, så vil jeg antakeligvis få noe ut av disse månedene. Tanken på at jeg er her for en så kort tid kan gå meg til hodet også. Og pengene. Såklart skal jeg jobbe hardt -for meg selv. Ikke for å tilfredsstille andre. Det er kjempevanskelig innenfor skuespill spesielt, da du alltid jobber tett med andre på en fysisk måte. Meninger deles her og der, og du kan sammenligne deg selv med andre nonstop. Generelt er det viktig å huske at du jobber for deg selv! Og ha et mål. Hva er ditt?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingeborg

Ingeborg

23, Våler i Hedmark

Hi everyone. I'm finally making it easier for every human on earth to read my highly spontaneous an nonsense blog. I've had my beloved chicfactory since I was about 17, so just because I say it's weird and stupid doesn't mean you can too. Having that said, please laugh and cry, let my words inspire you to FEEL something, PLEASE. Or else all of this goes to waste. We're talking about my time and priorities, guys. Enjoy my life in New York. Follow me on instagram: ingebokka

Kategorier

Arkiv

hits