Venice Beach

Jeg har endelig innsett at skal jeg blogge og reise samtidig uten å henge etter så må jeg faktisk blogge hver kveld. Så det er et lite mål framover. Dagene går som hakka mækk.

Igår var jeg på Venice Beach. Jeg blogget faktisk før jeg dro, hvis jeg husker riktig, for det ble litt sent før jeg fikk gått ut.

Hvor begynner jeg?
Jeg tok ihvertfall på meg helt feil sko. Hvis du skal til Venice Beach, ta på deg joggesko, IKKE flipflops.

Okei, så jeg har fått veidireksjoner mot toget på vei til Union Station og går bortover. Jeg spør for sikkerhets skyld ei dame som er på vei til bilen sin om hvor togstasjonen 'Allen' er, og hun sier såklart at det bare er å hoppe inn så sveiper hun meg dit på null komma niks. Så det var jo lett. Og så tar jeg toget (de kaller det train, men det heter metro)til union station.

Så går jeg ut og leter etter the big blue bus som tar meg til Santa Monica, som ikke er så langt unna Venice Beach. Jeg skjønner ikke helt, så jeg spør en meget hjelpsom dame som kjenner alle i området, som spør plutselig en mann i en ryddebil (ala golfbil) om hvor bussens holdeplass er. Han sier hopp inn, og først lo jeg det bort og sa at jeg kan gå, men etter forklaring og renere gransking av karen akte jeg 100 meter! Det var altså ikke langt. Se filmen på instagrammen min : ingeborgknosen. Jeg har blitt veldig sosiale-medier-interessert, så følg meg !
Forresten, bussene her har sykkelstativ i 'grillen' på bussen foran!

Så kom jeg endelig til Santa Monica. Bildene under er derifra. Så gikk jeg langs stranda og bortover helt til jeg begynte å tenke at det ikke var mer å se, så jeg spurte noen om hvor det var buss hjem. Hun sa hvis jeg gikk tilbake der jeg kom fra, og det var jo logisk. Og så spurte jeg om det var noe mer å se, of hun sa: vel, du har jo Venice Beach hvis du går et lite stykke til, og det er jo verdt å få med seg. Sånn kan det gå! Jeg var nære å ikke oppleve Venice...

Så kom jeg endelig til handlegata som er typisk på Venice Beach. Mange spesielle folk, ja. Som norsk, blond jente som reiser alene ble jeg glad i solbrillene mine som forhindret øyenkontakt og gikk så mye som mulig i et ikke-mulig-å-få- tak-i-tempo. Set var utrolig mye interessant å se . Take a look:

Jeg liker ikke corndog har jeg funnet ut. Sola går dessverre tidlig ned, men kvelden var enda ung og jeg møtte en kamerat jeg ble kjent med i Thosand Oaks. Vi spiste den berømte Breakfast Burritoen fra Lucky Boy i Passdena.
Da jeg kom hjem slokna jeg, sånn jeg kommer til å gjøre nå.

Når jeg våkner skal jeg skrive om min fantastiske første thanksgiving!!!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ingeborg

Ingeborg

23, Våler i Hedmark

Hi everyone. I'm finally making it easier for every human on earth to read my highly spontaneous an nonsense blog. I've had my beloved chicfactory since I was about 17, so just because I say it's weird and stupid doesn't mean you can too. Having that said, please laugh and cry, let my words inspire you to FEEL something, PLEASE. Or else all of this goes to waste. We're talking about my time and priorities, guys. Enjoy my life in New York. Follow me on instagram: ingebokka

Kategorier

Arkiv

hits